Vi har vært på en utrolig lærerik og inspirerende studietur til Sverige med Tjøme arbeids- og aktivitetssenter og noen meget engasjerte lokale folkevalgte!
I Sotenäs kommune besøkte vi Sotenäs Marina Återvinningscenter, hvor gamle fiskeredskaper og marint avfall ikke blir sett på som søppel – men som ressurser. Her samles enorme mengder plast og marint avfall, før det sorteres, bearbeides og gis nytt liv. Gamle spøkelsesteiner blir klargjort til å bli til nytt armeringsjern, gammelt tau blir kuttet opp og transformert til plast pellets, før det smeltes og blir gjort om til nye plastprodukter.
For oss var det som gjorde størst inntrykk måten Sotenäs kommun tenkte på. I en liten kommune med bare 9100 innbyggere har de klart å bygge et helt miljø rundt sirkulærøkonomi, bærekraft og innovasjon. Gjennom Sotenäs Symbioscentrum – Symbiosutveckling samarbeider næringsliv, forskning og offentlig sektor tett for å utvikle nye løsninger for fiskeri- og havnæringene. Resultatet? Internasjonale samarbeid, store EU-prosjekter og nye arbeidsplasser i en liten kommune som har valgt å satse målrettet på grønn omstilling.
Besøket satte virkelig ting i perspektiv. For dersom små lokalsamfunn på svenskekysten klarer å tiltrekke seg investeringer, kompetanse og innovasjon gjennom målrettet satsing på nye og bærekraftige prosjekter – hvorfor skal ikke vi kunne gjøre det samme i Færder kommune? Det vi ser ifra Sverige, er at store EU prosjekter trenger ikke å bare gå til de største byene, og det handler egentlig ikke om størrelsen på kommunen, men om viljen til å satse, samarbeide og tenke langsiktig!
Norge er en av verdens største havnasjoner. Likevel ligger altfor mye marint avfall fortsatt i sjøen eller går til forbrenning, samtidig som vi vet at ressursene med riktig velvilje kan brukes om og om igjen. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må vi tørre å satse på sirkulærøkonomi, teknologi og samarbeid mellom næringsliv, forskning og det offentlige. Dette handler ikke bare om miljø – det handler også om å skape arbeidsplasser og verdiskaping langs hele Oslofjorden.
Studieturen ble avsluttet ved Kristineberg forskningsstasjon – En av verdens eldste marine forskningsstasjon, som neste år feirer hele 150 år. Stasjonen ligger midt i et av Sveriges mest artsrike havområder og har i generasjoner vært et viktig senter for marin forskning, kunnskapsutvikling og samarbeid mellom forskere, næringsliv og myndigheter. Her fikk vi et fascinerende innblikk i hvordan forskning spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å forstå, forvalte og beskytte havet vårt.
På forskningsstasjonen arbeider de blant annet med klimaendringer i havet, havforsuring, biologisk mangfold og hvordan forskjellige bestander og marine økosystemer påvirkes av endringer og menneskelig aktivitet. Gjennom avanserte laboratorier, innendørs bassenganlegg og spesialbygde temperaturrom kan forskerne simulere fremtidens havmiljø og undersøke hvordan ulike arter reagerer på endringer i temperatur, oksygennivå, forurensning og miljøpåvirkning.
I en tid hvor havet står overfor enorme utfordringer knyttet til klima, forsøpling og overforbruk av ressurser, blir slike forskningsmiljøer viktigere enn noen gang. Det handler ikke bare om forskning – det handler om å sikre fremtidige arbeidsplasser, bærekraftig matproduksjon og levende kystsamfunn for kommende generasjoner.
Vi reiste hjem med nye perspektiver, ny kunnskap og kanskje viktigst av alt: en tydeligere forståelse av at bærekraftige løsninger faktisk er mulig – dersom man tør å prioritere dem.
Etter studieturen ser vi at vi har mye å lære av Sverige. For skal vi fortsette å kalle oss en ledende havnasjon, må vi begynne å tenke større om hvordan vi tar vare på havet vårt og gripe de mulighetene som finnes rundt nettop dette!
